– Hometê rê –
11-13ê asma payiza peene 2016 de, suka Alamanya Dortmund de Koma Ronaena Mısletê Dêsımi pêseramaisê xuyo 2ine vırast. Pêseramais, pilê Dêsımiê ke 15ê payiza peena 1937 de Xarpêt de erjiyê dare, Dêsımıze ke ‘37-‘38 de ame qırkerdene, saniya zerr u xatırê inu ver.
Der u dormê ma de herv, Tırkiya de telikê zuminikuteno esto. Pêseramais na atmosfer de dugelunê Ewropa u Tırkiya ra eve xêle têareamaoğu ra eve hewliye vırajiya.
Eve pêverdaena qom u mezebu Anatoliya game ve game kuna era raa zuminikotene. Verva herv u diktatoreni kês u komê ke demoqrasi u haştiye wazenê, gune bêrê têarê, qeweta xo zu kerê.
Seveta seveknaena hard u der u dorme Welat-Dêsımi, seveta payramendana kultur, zagon u sunıka Dêsımi, zu Dêsımo ke mordem bışikiyo tede weşiya xo bıramo, seveta dey, kamci kom u komele de ke ca cênê bıjêrê, Dêsımıji gune bêrê têlewe, ‘aqılo piabeste’ pêda kerê. Zobina peniya maa yena, benimê vind, benime mêres sonime.
Pêseramaişi ard ‘ra zon ke, galmo ke, bınê namê ‘verva terori xoverdane’ verva qomo sıvil u suk u mekanunê eyrê bi, o ‘ve xo teroro. Pêseramaişi zor u zorbajiya ke verva parti u vekilu, verva medya u qazantaciu, verva komelunê sıvil u sendiqau, verva roştber, sınatkar u hunerbendu bena, a telin u pırotesto kerde.
Qom u mezebi ‘ke têkuyê, zu herv u pêrodaisê zerri de en jêde Dêsım zerar vineno. Sunıka tek zoni, tek itıqati, tek otoriteyi teyna nêsanenê verê mıletê Kırmanci, sananê verê pêro qom u itıqatu. Pêseramaişi ard ‘ra zon ke, verva na sunıka xıravıne, hetê zon, kultur u cinsıyeti ra seveta zu weşiya de belekın u têduste gune qom u itıqati pêro pia hover bıdê.
Pêseramaişi venga hetu da ke, seveta haştiye u dialoği oncia berê têare, hardê Dêsımi de ki pêrodais cê vısnê.
Pêseramais de mesele u persunê Desımiyê tarıxki u yê ewreni sero qesey bi. Vajiya ke, Dêsım roze ve roze her ke şi beno thol, tede imkanê weşiya ho ramıtene wertê ra darina we. Diqat onciya vindbiyaen u mêresbiyaena İtıqatê Dêsımi u Kırmancki-Zazaki. Seveknaena ninu ser çarey, ra u welaği amey ‘ra zon.
Pêseramaişi seveta naskerdene daena Tertelê ‘37-38 u weskerdena khulê qomi berdevamê xoverestene gıraniye ra ard ‘ra zon.
Pêseramais nae de fıkrê xo kerd zu ke, Dêsımıji ağme biyê, bêmüdafa u bêmeterısê, çı reng de benê bıbê, rengunê xo oncai qori kerê, eve hazar u zu veng u rengê xora gune eve lerze bêrê têlewe, qewata xo zu kerê, na hal u demo xıravın ra eve en senık zerar ra çıtur vejine, ae sero qesey bıkerê, zu aqılo de piabeste pêda kerê, Dêsımi bıresnê wayırê temsıliyet ve statü.
Pêseramaişi vırende ronaena MISLETÊ DÊSIMİ-EWROPA rê qarar da, ilan kerd, dıma ki KONGRA MISLETÊ DÊSIMİ-EWROPA topkerdene gurete xo ver.
Pêseramaişi, diaspora Tırkiya u Dêsım de eke çiyo ke lozımo vırajiya, bi hazır, eyra dıme, eve zu kongra pile ilankerdena MISLETÊ DÊSIMİ gurete bınê qarari.
Vınıtene rê waxtê Dêsımi çino, gere kêmeru lıngu ver meerjime, cırê ra u welağê bıvinime.
16.11.2016
Cematê Mısletê Dêsımi-Ewropa