Ronaena Mısletê Dêsımi Sero Beyanname Zwingenbergi
19-21yê asma Gucige 2016 de Alamanya-Zwingenberg de, cüanık u cüamerd, xêle Dêsımiji seveta ronaena zu Mısletê Dêsımi amey pêser, dı roji têdıma tarıxki u qomki meselunê Dêsım u dormê Dêsımi sero qesey kerd, pers u pıroblemê ewro u mestey sero sare qefelna.
Peseramayis de sıfte Ewropa u Tırkiya de gurenais u kombiyaisê sarê Dêsımi ame ‘ra zon. 1985 ra nat vırende Ewropa de dıma ki Tırkiya de pers u mesela Dêsımi sero xêle mısavra biye, mısleti amey têare, seminari vırajiay, dergi u kıtavi vejiay. Eve na tore tecrubey wejiay werte. Dıma hem Ewrupa hem ki Tırkiya de kom u komeli, cemat u mısleti na tecruba u pıratik ra sadır bi, fıkriyatê Dêsımi bınge guret, ağme bi. Hama, halê ewroeni de marê newe ra u olaği lozımê. Pêseramaoği nae sero fıkıriyay, mısavra kerde, seveta kombiyais u dezgeunê neweu teklifê xo ardi ‘ra zon.
Pêseramaoği, seveta seveknaena Welat Dêsımi u Kırmanciye, serva wayir-vejiyaen u hal-kerdena mesela qomê Dêsımi, kombiyais de modelunê neweu sero mısavra ra dıma, fıkrê ronaena zu Mısletê Dêsımi sero qesê xo kerd zu.
Torê u zagonê militaristeni, tecruba isonenia ke eve se seru ama pêser, ae thoay ver say nêkeno, ewro u mesteyê ma tedid keno. Dêsım u Dêsımıji endi demê xuyo peen derê, sae ke roy verderê, ya manenê ya ki benê vindi, benê mêres sonê. Na sevet ra, bê istisna, her tore ra zor u cerb, her tore ra şided u herv zerar dano Dêsım u Dêsımızu. Eke nia şêro, qomê Dêsımi mavênê şided u herv de xeneqino, werte ra darino we. Qomê ma zor u hervi ra bêzar biyo, qome made endi mezal u fırr nêmendo, nêşikino barê zor u hervi phoşt kero.
Na sevet ra verva çhek u wayirê çheke biyaeneime, verva zor u cebrime, hardê Dêsımi de, der u dormê Dêsımi de, qe zu coğrafya de herv nêwazenime.
Heto bin ra, dewlete u hokmati Şêrqê Werti u Tırkiya de politika u hervê etnik u itıqati ramenê. No halê ma dayna keno xıravın, telikunê neweu ano çêverê ma.
Nae ra, gereke Dêsımiji seveta welat u taviatê xo, seveta kultur u zagonê xo, seveta raa xo –Raa Xızıri/RaaHeqi-, seveta zonunê xo –Kırmancki u Kırdaski- seveknaene qeweta xo biarê têare, pia xover erzê.
Pêseramais de roza dıine, 21yê Gucige, ‘Roza Zonê Ma u Piya Beynelmilele’ viye. Na roze de vajiya ke, çıtur ke 2009 de raporê UNESCOy de qeyd biyo, biyaen u pay ra mendena Kırmancki (Zazaki) telike dera, seveta seveknaen u cırê wayir-vejiyaena na zoni gereke na zon mektevu kuyo; zovina pay ra nêmaneno, beno vind, beno mêres sono.
Rozunê verê ma, seveta hal-kerdana na persu, seveta fıkr u vatena kom, komel, cemat, dezge u mordemunê kamıl u bilanunê Dêsımi têareardene, seveta pia xover-daene fıkrê ronaena zu ‘Mısletê Dêrsımi’ muhim u zaruriyo, gune eve lerze bêro hurendi.
Pêseramoğu pêro pia qesê xo kerd zu ke, seveta roneana zu Mısletê Dêsımi pêseramaişê nianeni Ewropa u Tırkiya de devam kerê, her Dêsımızo ke seveta Dêsım u persunê Dêsımi vatena de xo esta, gune na pêseramaisu de caê xo bıjêro, peyniye de zu Mısletê Dêsımi de cêriyo. Seveta organizasyonê na kar u gurey ki zu Qomita Kordinasyoni çiniye we.
Eve hurmet u azet homete rê ilan kenime.
22.02.2016
Qomita Kordinasyonê Ronaena Mısletê Dêsımi
(Qomita Kordinasyoni rê 23 mordemi çinay we)